prosjekt x

Ja, da var vi tilbake på skolen etter et vellykket Prosjekt X. Oppgaven var å komme seg så langt som mulig uten å bruke egne penger. Vi ble delt inn i grupper på tre og tre, fikk med oss mat fra kjøkkenet, og dro av sted.

Andrea, Rebecca og jeg var så heldige at vi fikk låne en bil. Vi skaffet oss sponsorer, pantet flasker og fikk inn en del penger til bensin. I besøkskommunene skulle vi få til å gjøre ulike aktiviteter og se på turistattraksjoner, dette skulle vi få til uten å bruke penger. Oppgaven var utfordrende, men vi tok det hele med et smil. Vi bestemte oss for å fokusere på å ha det gøy på tur, i stedet for å komme så langt som mulig.

Turen ble helt super. Alle vi spurte om hjelp var hyggelige, imøtekommende og hjelpsomme. Vi ble møtt med et smil uansett hvor vi kom.

Ut på tur.

Vi startet turen fra skolen på mandag. Vi kjørte til Ringebu folkehøgskole og fikk sove der, og vi ble veldig godt tatt imot. Morgenen etter fikk vi frokost og vi ble med på morgenmøtet. Det var spennende og interessant å se hvordan dette gjøres på en annen skole. Vi er jo vant til hvordan det gjøres på Rødde. Turen fortsatte videre til Lillehammer. Der dro vi innom Maihaugen, Norges største museum utenfor Oslo. For min del har Lillehammer alltid mint meg om OL i 1994, derfor var det gøy å se noe mer av kommunen og hva den har å by på.

Maihaugen.

Vi fikk gratis bløtkake utenfor rådhuset i Lillehammer.

Vi bestemte oss for at vi måtte begynne på den andre delen av oppgaven, ikke bare reise rundt fra sted til sted. Derfor dro vi til Jorekstad fritidsbad og spurte om vi kunne få bade der. Jeg gikk og forklarte situasjonen og fortalte om Prosjekt X, og vi fikk bade gratis. Tenk på det. Det er helt utrolig hvor snille og imøtekommende mennesker er. De lot oss bade og vi koste oss masse med bading, sklier, badstue og boblebad. Helt fantastisk.

Videre kjørte vi til Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker, og vi fikk overnatte der. Også her var vi med på morgensamlingen. Det var interessant å få enda en morgensamling å sammenlikne vår egen med. For min del har det vært veldig gøy å se hvordan ulike folkehøgskoler fungerer, og hvordan forskjellene og ulikhetene er.

Etter å ha samlet inn flere tomflasker og pantet disse hadde vi nok penger til bensin for å komme oss hjemover igjen. Vi kjørte først innom Lillehammer for å finne på enda noe å gjøre. Vi dro til Lillehammer kino og spurte om vi kunne få se en film, og vi fikk gratisbilletter til filmen Hugo Cabret. Jeg er helt overrasket over hvor mange som har hjulpet oss på turen, hvor mange som har vist hvor hyggelige og snille de er, og hvor mange som har latt oss oppleve så mye og ha en helt super tur.

Etter at vi var i Afrika har jeg tenkt mye på hvor imøtekommende, gode og åpne mennesker der nede var. Jeg har tenkt mye på at jeg selv ønsker å være på den måten, og hvordan mennesker her i Norge er i forhold. Jeg har hele tiden tenkt at vi her oppe har mye å lære av gjestfriheten afrikanere har. Men, etter denne turen har jeg skjønt at gjestfrie mennesker finnes overalt. 

back from africa

Ja, da var turen over. Har vært utrolig dårlig til å oppdatere her, men det er ikke min feil altså. Vært ganske dårlig med internett, så har ikke hatt mulighet.

Er alt for mye å skrive, om jeg skal fortelle om alt vi har gjort. Tenkte heller at jeg skal legge ut bilder, tar litt mindre tid.

I løpet av turen har vi besøkt en del barnehjem, dette er i Arusha.

Vi besøkte en kaffeplantasje i Arusha, og ble vist rundt av Wild Tracks.

Vet det er lenge siden jeg har skrevet nå, men har hatt veldig dårlig med internett. I dag er siste dagen i Arusha, i morgen tidlig drar vi til Taveta. Har ikke tid til å skrive så mye nå heller, så får ta det når vi kommer til Zanzibar! Hvis vi har nett der, da.

mange nye inntrykk

Det er så utrolig mange sterke inntrykk iløpet av en dag. Det er helt uvirkelig å se hvordan mange mennesker lever. Alt det vi ser er deres liv og deres virkelighet hver dag. I går var vi i en av de største slummene i området, og jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal beskrive hvordan det var på best mulig måte. I slummen følte jeg vi lyste opp. Det var ingen andre hvite der, så vidt jeg kunne se. Det er rart med alle blikkene, og all oppmerksomheten blir ekkel til tider.

Vi møtte bandet The Conquerors, og med Jackson i spissen viste de oss rundt i slummen. Da vi først kom dit fikk vi mange blikk. Vi var som sagt de eneste hvite der, og da vi i tillegg kjørte et stykke innover med minibussen vår, var det nesten ekkelt hvor mye oppmerksomhet vi fikk. Det ble bedre da vi hadde gått rundt en stund og vendt oss mer til hvordan det var der. Vi var innom en barneskole og en kirke som The Conquerors arbeidet med å samle inn penger til, vi var på besøk hos en dame som levde av å lage smykker av papir og vesker av plastikkposer, og vi var innom en frisørskole som utdannet unge jenter og gutter. Da jeg snakket med Jackson fortalte han at bandet deres ble dannet for åtte år siden. Bandet består av hans "brothers from the street", som bestemte seg for å komme vekk fra det dårlige livet på gata.

Jackson fra The Conquerors.

Karen deler ut kjeks.

Barna på skolen vi besøkte skulle lære sangen "hode, skulder, kne og tå" på engelsk. Vi ble med, og viste dem hvordan den gikk på norsk.

Forskjellene her nede er enorme. Bare rett utenfor slummen er det gater med flotte villaer og fine biler. I slummen er det hus laget av blikkplater, og rett bortenfor er det store kjøpesentre finere enn mange av de vi har hjemme i Norge. Det jeg synes er bra er at mange av dem vi traff i slummen virker glade, tiltross for stedet de bor. Etter at vi kom over det verste av stirring merket jeg hvor hyggelige mennesker som finnes. Alle hilste og vinket til oss.

I dag dro vi til et elefantbarnehjem, og veien dit var dårligere enn noen av de vi har kjørt før. Men allikevel, mange av veiene er relativt bedre enn hva jeg hadde sett for meg før vi kom. Noen av hovedveiene her har visst akkurat blitt asfaltert. Thadey, sjåføren vår, er en veldig flink. Det virker som det er vanskelig å kjøre her, kanskje fordi vi er vant til noe helt annet, men det ser ut til at det er mange utfordringer. Mange av veiene er i dårlig stand, det er mye huller og steiner som ligger litt her og der. Ellers er det også få som tar hensyn til andre i trafikken. I slummen, da jeg snakket med Jackson, fortalte han at det ikke finnes gangfelt for fotgjengere som skal krysse veien. Enten stopper bilene, eller så gjør de det ikke. Det må man bare prøve og finne ut av selv, fortalte han. Det er mange smale stier jeg ikke trodde minibussen til Thadey ville klart å kjøre på, men det virker som han får til det meste.

Thadey og minibussen hans.

På elefantbarnehjemmet.

Ellers i dag var vi på smykkefabrikken Kazuri. Det er helt utrolig hvordan de lager perlene ut fra leire. Mange småbarnsmødre arbeider der, og de lager opptil 1000 perler om dagen. De lager alt for hånd, jeg ble skikkelig imponert. Etter smykkefabrikken dro vi til Rosenborg House, og videre til en skole rett i nærheten. Der ble vi kjent med en del av elevene, vi lekte blikjentleker og snakket med dem. Vi sang også for dem, og de sang for oss. Det er helt utrolig hvordan man blir fort kjent. Vi kunne lett snakke med alle elevene, de har all undervisning på engelsk. De var interessert i å høre om Norge og hvordan vi har det, samtidig som de ivrig fortalte oss om Kenya. Alle var imøtekomne.

Marielle i sjiraffparken på tirsdag.

(Dette skrev jeg i går, men fikk ikke postet det siden nettet forsvant.)

Vi våknet i går til dette synet. Den hadde tatt en potetgullpose Milla hadde glemt igjen utenfor døra.

endelig i Kenya

Ja, nå er vi i Kenya. Vi dro fra skolen i går klokka 10, og landet her klokka 5 i dag tidlig lokal tid (Det vil vel si 7 hjemme i Norge). Det var en lang reise som tok på mer enn jeg hadde regnet med. Dagen i dag brukte vi til å slappe av og komme til oss selv igjen. Vi var også innom en sjiraffpark for å se, og et par butikker for å kjøpe vann. Ellers har vi sovet litt, og noen har vært ved bassenget.

Det er fortsatt litt uvirkelig at vi er her. Det er utrolig annerledes enn hva jeg er vant til, så mye som er ulikt Norge. Mitt første inntrykk er at det er mennesker over alt. Det er mennesker i alle grøftekanter, enten arbeider de med ett eller annet, eller så ligger de og slapper av. Når bilene stopper i kø kommer mennesker løpende fra alle kanter og prøver å selge aviser gjennom de åpne vinduene. Biler er fullstappede med mennesker både inni og utenfor, enten på taket eller på lasteplanet. Etter dette førsteinntrykket vil jeg si at det meste virker uoversiktelig. Kanskje jeg får et annet syn på det etterhvert? Får se.

I morgen skal vi til en av de største slummene i området. Det kan bli både spennende og interessant å se hvordan det er der. I dag kjørte vi forbi et litt mindre slumområde, og det var nesten uvirkelig for meg å se. Det minte mer om noe jeg har sett på tv fra en eller annen tv-aksjon, enn noe som finnes og er det virkelige livet til mange, mange mennesker. Det er vanskelig å skjønne hvordan noen kan bo et sånt sted, og hvorfor noen i det hele tatt er nødt til å gjøre det. Tror det blir lærerikt i morgen.

Har allerede tatt en god del bilder, men legger heller ut litt bilder etterhvert.

snart avreise

Nå er det ikke lenge igjen før vi drar. Under en uke, faktisk. Vi begynner å bli ferdige med alt som må gjøres før turen, og snart er pakkingen det eneste som står igjen. Før juleferien tok vi en hel haug med vaksiner, og første skoledag etter ferien tok vi den aller siste.

Det er ganske rart å tenke på at vi snart drar. Turen har liksom vært så langt unna, sånn har det alltid vært. Tiden før jul gikk så fort at jeg omtrent ikke rakk å tenke over det. Men nå som skolen er i gang igjen begynner det å gå mer og mer opp for meg. Tenk da, vi drar på mandag!

Nå har vi jobbet mye med reiseruta, og jeg har begynt å glede meg til å se de ulike stedene vi skal besøke. Vi skal blant annet være i Nairobi, Arusha, Karatu, Katesh, Taveta og på Zanzibar. Disse byene ligger både i Kenya og Tanzania, og vi kommer til å reise litt på kryss og tvers av landegrensa mellom de to landene.

Det blir gøy å se en helt annerledes kultur. Jeg gleder meg til å ta fram kameraet mitt når vi kommer ned.

(Hadde egentlig tenkt å bruke sangnavn som tittel på hvert innlegg, men det tar for lang tid å finne noe som passer hver gang...)

englishman in new york

..... eller nordmenn i Østersund.

Ja, nå har vi hatt høstferie. Eller, det er vel egentlig ganske lenge siden. Mye har skjedd på skolen siden sist, så det har ikke blitt så mye tid til videre planlegging av reisen.

Siden sist har vi både hatt Rødde-talenter, en liten danseoppvisning og en prosjektuke med revy. I prosjektuka laget Carine en musikkvideo med samme tema som revyen; gårdsliv og samfunnsproblematikk. Check it out:
Kordan gård det?

Forrige uke var Reis-klassen i Østersund. Der var vi på Boda Borg og i Storsjøbadet. Boda Borg er et aktivitetssenter som er bygget opp som en spillverden. Mange kaller det en blanding av Super Mario in real life, og Fangene på fortet. Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal beskrive det, men en ting er sikkert; det var helt sinnsykt gøy. Den samme dagen spilte vi Lazer Tag, alle var kjempegira og det var utrolig gøy.

Julestemning i Østersund.

Nå er vi tilbake på skolen, og er i gang med resten av reiseplanleggingen. Nå er det 41 dager igjen til vi drar. Det er bare å følge med videre, så skal jeg prøve å skrive litt oftere. Prøve, i hvert fall.

I dag spiste jeg brødskiver med brunost til frokost, just so you know.